Denne uken publiserte FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), i samarbeid med WHO, sin første globale rapport om mattrygghetsaspektene ved cellebaserte produkter.
Rapporten tar sikte på å gi et solid vitenskapelig grunnlag for å begynne å etablere regelverk og effektive systemer for å sikre sikkerheten til alternative proteiner.
Corinna Hawkes, direktør for FAOs avdeling for matsystemer og mattrygghet, sa: «FAO, sammen med WHO, støtter medlemmene sine ved å gi vitenskapelige råd som kan være nyttige for myndighetene for mattrygghet å bruke som grunnlag for å håndtere ulike mattrygghetsspørsmål.»
I en uttalelse sa FAO: «Cellebasert mat er ikke futuristisk mat. Mer enn 100 selskaper/oppstartsbedrifter utvikler allerede cellebaserte matprodukter som er klare for kommersialisering og venter på godkjenning.»
Rapporten slår fast at disse fremadstormende innovasjonene innen matsystemene er et svar på «enorme matutfordringer» knyttet til at verdens befolkning når 9,8 milliarder i 2050.
Ettersom noen cellebaserte matvarer allerede er i ulike utviklingsstadier, sier rapporten at det er «avgjørende å objektivt vurdere fordelene de kan gi, samt eventuelle risikoer forbundet med dem – inkludert bekymringer om mattrygghet og kvalitet».
Rapporten, med tittelen «Mattrygghetsaspekter ved cellebasert mat», inneholder en litteratursammendrag av relevante terminologiske problemstillinger, prinsipper for cellebaserte matproduksjonsprosesser, det globale landskapet av regelverk og casestudier fra Israel, Qatar og Singapore «for å fremheve ulike omfang, strukturer og kontekster rundt deres regelverk for cellebasert mat».
Publikasjonen inneholder resultatene av en FAO-ledet ekspertkonsultasjon som ble holdt i Singapore i november i fjor, hvor det ble gjennomført en omfattende identifisering av farer knyttet til mattrygghet – fareidentifisering som det første trinnet i den formelle risikovurderingsprosessen.
Fareidentifikasjonen dekket fire stadier i den cellebaserte matproduksjonsprosessen: cellefremstilling, cellevekst og -produksjon, cellehøsting og matforedling. Ekspertene var enige om at selv om mange farer allerede er velkjente og finnes i like stor grad i konvensjonelt produsert mat, må fokuset kanskje rettes mot de spesifikke materialene, innsatsfaktorene, ingrediensene – inkludert potensielle allergener – og utstyret som er mer unike for cellebasert matproduksjon.
Selv om FAO refererer til «cellebasert mat», erkjenner rapporten at «dyrket» og «kulturert» også er begreper som ofte brukes i bransjen. FAO oppfordrer nasjonale reguleringsorganer til å etablere et klart og konsekvent språk for å redusere misforståelser, noe som er avgjørende for merking.
Rapporten antyder at en sak-til-sak-tilnærming til mattrygghetsvurderinger av cellebaserte matprodukter er egnet, ettersom hvert produkt kan benytte forskjellige cellekilder, stillaser eller mikrobærere, kulturmediesammensetninger, dyrkingsforhold og reaktordesign, selv om det kan generaliseres om produksjonsprosessen.
Den slår også fast at cellebaserte matvarer i de fleste land kan vurderes innenfor eksisterende rammeverk for nye matvarer, med henvisning til Singapores endringer i regelverket for nye matvarer for å inkludere cellebaserte matvarer og USAs formelle avtale om merking og sikkerhetskrav for mat laget av dyrkede celler fra husdyr og fjørfe, som eksempler. Den legger til at USDA har uttalt sin intensjon om å utarbeide forskrifter om merking av kjøtt- og fjørfeprodukter avledet fra dyreceller.
Ifølge FAO finnes det for tiden begrenset informasjon og data om mattrygghetsaspektene ved cellebaserte matvarer som kan hjelpe regulatorer med å ta informerte beslutninger.
Rapporten bemerker at mer datagenerering og -deling på globalt nivå er avgjørende for å skape en atmosfære av åpenhet og tillit, for å muliggjøre positivt engasjement fra alle interessenter. Den sier også at internasjonalt samarbeid vil være til fordel for ulike myndigheter for mattrygghet, spesielt de i lav- og mellominntektsland, dersom de bruker en evidensbasert tilnærming for å forberede nødvendige regulatoriske tiltak.
Den avslutter med å slå fast at foruten mattrygghet er andre fagområder som terminologi, regelverk, ernæringsaspekter, forbrukeroppfatning og -aksept (inkludert smak og overkommelighet) like viktige, og muligens enda viktigere, når det gjelder å introdusere denne teknologien på markedet.
For ekspertkonsultasjonen som ble holdt i Singapore fra 1. til 4. november i fjor, utstedte FAO en åpen global utlysning for eksperter fra 1. april til 15. juni 2022, for å danne en gruppe eksperter med tverrfaglige fagfelt og erfaring.
Totalt 138 eksperter søkte, og et uavhengig utvalg gjennomgikk og rangerte søknadene basert på forhåndsdefinerte kriterier – 33 søkere ble valgt ut på kortlisten. Blant dem fylte 26 ut og signerte et skjema for «taushetserklæring og interesseerklæring», og etter evaluering av alle oppgitte interesser ble kandidater uten oppfattet interessekonflikt oppført som eksperter, mens kandidater med relevant bakgrunn i saken, som kunne oppfattes som en potensiell interessekonflikt, ble oppført som ressurspersoner.
Ekspertene i det tekniske panelet er:
lAnil Kumar Anal, professor, Asian Institute of Technology, Thailand
William Chen, professor og direktør for matvitenskap og teknologi, Nanyang Technological University, Singapore (nestleder)
Deepak Choudhury, seniorforsker innen bioproduksjonsteknologi, Bioprocessing Technology Institute, Byrået for vitenskap, teknologi og forskning, Singapore
lSghaier Chriki, førsteamanuensis, Institut Supérieur de l'Agriculture Rhône-Alpes, forsker, Nasjonalt forskningsinstitutt for landbruk, mat og miljø, Frankrike (nestleder i arbeidsgruppen)
lMarie-Pierre Ellies-Oury, assisterende professor, Institut National de la Recherche Agronomique et de L'Environnement og Bordeaux Sciences Agro, Frankrike
Jeremiah Fasano, seniorrådgiver for politisk rådgivning, United States Food and Drug Administration (leder)
Mukunda Goswami, ledende forsker, Indian Council of Agricultural Research, India
William Hallman, professor og leder, Rutgers University, USA
Geoffrey Muriira Karau, direktør for kvalitetssikring og inspeksjon, Bureau of Standards, Kenya
lMartín Alfredo Lema, bioteknolog, National University of Quilmes, Argentina (nestleder)
Reza Ovissipour, assisterende professor, Virginia Polytechnic Institute and State University, USA
Christopher Simuntala, senior biosikkerhetsansvarlig, Nasjonal biosikkerhetsmyndighet, Zambia
lYongning Wu, sjefsforsker, Nasjonalt senter for risikovurdering av mattrygghet, Kina
Publisert: 04. des. 2024